Meta førte opp 3,912 milliarder dollar i amerikanske føderale forskningsfradrag for 2025 — mer enn noe annet børsnotert selskap — etter å ha behandlet AI-datasentrene sine som “pilotmodeller” og brikkene i dem som materiale som forbrukes i eksperimenter, ifølge en gransking som New York Times publiserte 30. september.
Tallet har steget bratt. Det samme fradraget sparte Meta rundt 700 millioner dollar i 2023 og rundt 2 milliarder i 2024. Behandlingen skal ha startet i 2024.
Hvordan fradraget er ment å virke
Fradraget for forskning og eksperimentering ble skrevet inn i amerikansk lov i 1981 for å subsidiere arbeid med genuint usikkert utfall. Materiale kvalifiserer når det er ikke-avskrivbar fysisk eiendom som brukes direkte i kvalifisert forskning. Avskrivbar eiendom — kategorien et datasenter fullt av akseleratorer normalt havner i — kvalifiserer ikke.
Metas posisjon, slik avisen beskriver den, er at det å bygge og drifte klyngene i seg selv er forskningen. Selskapet har publisert teknisk arbeid som stemmer med den beskrivelsen: et innlegg fra mars 2024 beskrev testing av to klynger med 24 576 GPU-er hver, bygget med ulike nettverksløsninger, for å finne ut hvilken som ytte best.
Hva skatteekspertene sa til avisen
Reaksjonene var delte. Skattejuristen Jeffrey Moeller sa at kommersielt tilgjengelige, utprøvde produkter kan kvalifisere som forskningsmateriale når de trengs for å løse en teknisk usikkerhet i et prosjekt. Shawn Marchant sa at han ville være skeptisk til framgangsmåten i stort. Andre Shevchuck, partner i rådgivningsselskapet BPM og spesialist på fradraget, kalte det å beskrive AI-datasentre som eksperimentelle for “ganske vilt og søkt”.
Den amerikanske skatteetaten har tidligere avvist krav som anvendte fradraget på utprøvd, kommersielt tilgjengelig utstyr.
Metas egne regnskaper setter et tall på risikoen
Det mest talende tallet rapporterer Meta selv. Per 30. juni 2026 bar selskapet 18,74 milliarder dollar i brutto ikke-innregnede skattefordeler, som dekker både forskningsfradrag og internprising i utlandet — en avsetning et selskap holder når det ikke regner med at hver posisjon det har tatt vil overleve en kontroll.
Metas talsperson Andy Stone forsvarte fradraget som et insentiv Kongressen opprettet for å støtte innenlandske investeringer. Selskapet brukte 57 milliarder dollar på forskning og utvikling i 2025 og har ikke oppgitt hvor mye av fradraget som kommer fra datasentre.
Revisoren er også selger
Metas revisor EY godkjente behandlingen og har siden solgt den samme framgangsmåten inn til andre selskaper som vil motregne sine kjøp av AI-brikker. Det er den delen som får følger utover ett selskap: holder posisjonen, flyttes en del av kostnaden for AI-utbyggingen over på det amerikanske statsbudsjettet som standard, og ikke gjennom en beslutning noen har stemt over.
Hva som er verdt å følge
Om skatteetaten åpner en kontroll, og om neste regnskap fra et annet stort skyselskap viser et tilsvarende hopp i forskningsfradrag. Avsetningen Meta bærer er det klareste signalet som finnes om hvor trygge selskapets egne regnskapsførere er.
