Søknaden
PJM Interconnection leverte 13. oktober en studieavtale til den føderale energimyndigheten FERC som omfatter SoftBanks om lag 10 GW store KI-datasenterkompleks «Flagship» i Ohio, sammen med produksjonen og overføringen som trengs for å forsyne det, meldte Utility Dive. Avtalen ble signert 25. september, og PJM ba myndigheten godta den og la den gjelde fra den datoen.
Tallene i avtalen er konkrete. En datasentertariff fra AEP Ohio skal forsyne en første fase på 800 MW. Studien dekker deretter ytterligere 9,6 GW last og 10,2 GW ny gassfyrt produksjon, som SB Energy, et SoftBank-selskap, planlegger å bygge i etapper fram til 2032. AEP Ohio planlegger tre 765-kilovoltlinjer og tilhørende infrastruktur for prosjektet.
Størstedelen av komplekset skal ligge ved det amerikanske energidepartementets gassdiffusjonsanlegg i Portsmouth i Pike County, et tidligere anlegg for uranberikning. Noe av produksjonen skal ligge om lag fem mil unna. Det hvite hus kunngjorde Flagship i midten av februar som del av en handelsavtale med Japan på 550 milliarder dollar.
Hvorfor veien betyr noe
PJM bruker ikke sin vanlige tilknytningskø. Det bruker State Agreement Approach, en ordning der en delstat, eller en gruppe delstater, ber nettoperatøren utrede bestemte prosjekter som trengs for å oppfylle delstatlig politikk — og der prosjekter bygget på den måten betales av kundene i delstaten som ba om dem. Ohio ba om det; RTO Insider meldte i september at delstatens tilsyn for offentlige tjenester hadde bedt PJM om å sette i gang ordningen for det som formelt heter PORTS-Pike Technology Campus.
PJM opplyste til myndigheten at studieavtalen er måten det vil gjennomføre en samlet vurdering på «mens PJM fortsetter å utvikle en mer formalisert prosess for å utrede forespørsler av denne typen». Med andre ord: verktøyet som brukes for et campus på 10 GW, har ennå ingen fast prosedyre bak seg.
Hvem betaler
PJM sier at SB Energy skal betale for produksjonen og overføringsinfrastrukturen som bygges for å forsyne datasentrene, og beskriver det som i tråd med sitt løfte om kundebeskyttelse. Forpliktelsene omfatter betalingsplikt for infrastruktur som gjelder uansett hvor mye strøm komplekset faktisk bruker, og det er beskyttelsen som betyr noe hvis lasten kommer senere eller blir mindre enn lovet. SB Energy skal også gjøre overskytende produksjons- og overføringskapasitet tilgjengelig for nettet.
Dette er en forpliktelse, ikke en fordeling. Konkrete mekanismer for kostnadsfordeling og kostnadsdekning er fortsatt avhengige av kommende prosesser hos tilsynet i Ohio og hos FERC. Mens pålitelighetsstudiene pågår, sier PJM at det vil arbeide med Ohio og andre parter om en metode for kostnadsfordeling for de delstatsavtalte samfunnspolitiske prosjektene tilsynet velger å støtte.
Hva studien ikke gjør
PJM var tydelig på grensene. Studiene «vil ikke i seg selv velge ut overføringsprosjekter eller utpekte aktører», fastsette kostnadsfordelinger eller gi Flagship-prosjektet overføringstjeneste eller tilknytningsrettigheter. Det de skal gjøre, er å vurdere om nettet kan forsyne campuset pålitelig uten å velte prosjektkostnader over på andre kunder, og om overføringsanleggene AEP Ohio har pekt ut er tilstrekkelige — og hvis de ikke er det, identifisere hva mer som trengs.
Søknaden viser også at tallene ennå ikke stemmer overens mellom kildene. Utility Dive oppgir et anslag på 33 milliarder dollar for 9,2 GW gassfyrt produksjon, mot de 10,2 GW som står i PJMs egen avtale.
Å følge med på
To ting. For det første om FERC godtar den tilbakedaterte ikrafttredelsen og bruken av State Agreement Approach for et prosjekt av denne størrelsen, noe som ville bli malen for det neste. For det andre metoden for kostnadsfordeling som PJM sier det utvikler med Ohio parallelt: slik ordningen er nå, havner regningen for samfunnspolitiske prosjekter hos kundene i delstaten som ba om dem, og spørsmålet om hvor mye av et privat campus på 10 GW som teller som samfunnspolitikk, er ubesvart.
