To vedtak, én domstol
Google leverte mandag anker til EUs underrett i Luxembourg mot to vedtak EU-kommisjonen fattet i juli med hjemmel i loven om digitale markeder, rapporterte Reuters.
Det første krever at Google gjør anonymiserte søkedata tilgjengelige for kvalifiserte konkurrerende søkemotorer og KI-chatboter. Det andre gjelder tilgang til 11 Android-funksjoner som i dag er mer tilgjengelige for Googles egne tjenester enn for andres.
Til sammen er de kommisjonens svar på en bestemt innvending: at et selskap som allerede har søkeindeksen og det mobile operativsystemet, er uvanlig godt plassert til også å vinne assistentmarkedet.
Googles argument er personvern, ikke konkurranse
Oliver Bethell, Googles seniordirektør for konkurransespørsmål, bygde anken rundt brukerne heller enn konkurrentene. «Vi anker vedtak som vil tvinge oss til å dele folks private søkehistorikk uten tilstrekkelig anonymisering og svekke avgjørende sikkerhetsvern i Android», sa han.
Selskapet gikk lenger om nettopp søkedatavedtaket og hevdet at folk bruker søk «til sine mest personlige spørsmål — fra medisinsk uro til nære relasjoner», og at et pålegg om å utlevere slike søk uten tilstrekkelige sikringer «vil forårsake uopprettelig skade».
Kommisjonen er uenig om faktum. Den opplyser at begge tiltakene inneholder «robuste sikringer som verner brukernes personvern, enhetenes integritet og sikkerheten».
Der ligger hele tvisten i to setninger. Ingen av partene bestrider at dataene ville hjelpe konkurrentene — det ville de åpenbart. De strides om anonymisering i det hele tatt er mulig i den skalaen.
Klokken går videre
En anke utsetter ikke vedtakene. Kommisjonens tidsplan krever fortsatt at Google ferdigstiller det anonymiserte søkedatasettet i november 2026 og sitt pristilbud i januar 2027, med søkedataplikten i kraft den måneden og Android-endringene innen juli 2027.
Underretten bruker rutinemessig år på anker om konkurranse og DMA. Med mindre Google får midlertidige tiltak, blir den praktiske følgen at selskapet etterlever mens det prosederer, og datasettet finnes før domstolen avgjør om det bør finnes.
Hvorfor KI-chatboter i det hele tatt står i et søkevedtak
At KI-chatboter regnes som kvalifiserte mottakere av søkedata, er det som gjør dette til en KI-sak og ikke en søkesak. En chatbot som kan forankre svar i en levende indeks over nettet, erstatter søk; en som ikke kan det, gjør det ikke.
Den britiske konkurransemyndigheten kom forrige uke til en liknende konklusjon fra en annen kant og foreslo at ChatGPT og Perplexity skal vises på den valgskjermen Google må vise Android-brukere. To tilsyn, to virkemidler, én premiss: assistentmarkedet og søkemarkedet er samme marked.
Det som skal følges med på, er om Google ber om midlertidige tiltak. Uten dem kommer novemberfristen lenge før dommen.
