Fem krav og en kategori som ennå ikke finnes

Det britiske finansdepartementet offentliggjorde 28. oktober sitt datasenterløfte, sammen med budsjettet. Dokumentet setter krav som datasentre oppfordres til å oppfylle, og som strategisk viktige prosjekter må oppfylle for å få tilgang til ekstra statlige tiltak for nettilknytning, planlegging og infrastrukturleveranse.

Oppsettet er en byttehandel. Operatørene tar på seg forpliktelser; staten setter fart på de to tingene som bremser datasentre i Storbritannia, nemlig strøm og byggetillatelse. Hullet i dokumentet gjelder nettopp kategorien alt hviler på: det definerer ikke hva et strategisk datasenter er, men sier bare at aktuelle steder må vise tilstrekkelig strategisk verdi, og at nærmere detaljer om definisjonen og de ekstra kriteriene kommer i sin tid.

Et kjøletårn i tre og store vifter ved siden av en industribygning i betong
Nye anlegg ventes å nå et PUE-tall på 1,3 eller bedre. Arkivbilde. Wolfgang Weiser · pexels · Pexels License

Hva de fem kravene ber om

Det første kravet gjelder strømregninger: operatørene skal betale sin rimelige andel av kostnadene i kraftsystemet, inkludert de kostnadene de selv skaper, og gi troverdige forpliktelser for den nettkapasiteten de ber om, i stedet for å reservere mer enn de kommer til å bruke. Det andre ber strategiske steder avtale en lokal nytteplan med nærmiljøet, med investeringer i forhold til prosjektets størrelse og reell lokal innflytelse over hvordan de brukes.

Det tredje setter miljøkrav: verne naturen, minimere vannbruken, publisere årlige rapporter om energi- og vannforbruk, ta vare på spillvarme til nærliggende brukere der det er praktisk, og nå et PUE-tall på 1,3 eller bedre i nye anlegg, med metoder som lukkede vannsystemer. Det fjerde handler om arbeidsplasser: lokal rekruttering, betalte lærlingplasser, britiske leverandører og teknologier først, bidrag til britisk KI-maskinvare og samarbeid med britiske forskere.

Det femte gjelder sikkerhet. Operatørene bes levere sikker og pålitelig regnekraft til helsevesenet og andre offentlige tjenester, samarbeide med nasjonale tekniske myndigheter inkludert landets cybersikkerhetssenter, dele relevant informasjon med staten, planlegge sammen med kritiske leverandører og delta i statlige øvelser.

Hva staten gir tilbake

Løftet oppretter et ministerielt kontrollsenter, ledet av ministeren for KI, som skal vurdere støtte til strategiske datasentre og bruke statlige fullmakter til å korte ned tiden til strøm og planbehandling. På nettsiden sier regjeringen at den vil reservere framtidig kapasitet og omfordele kapasitet som frigjøres av andre prosjekter ved hjelp av fullmaktene i plan- og infrastrukturloven, samarbeide med NESO og nettselskapene for å finne kapasitet som kan bli ledig før 2030, og ved behov flytte tilknytningsavtaler fra før 2030 til strategiske steder.

Bare for helt spesielle prosjekter vil den utvikle et strengt kontrollert rammeverk som tillater egen kraftproduksjon på stedet inntil en nettilknytning er sikret. Etter 2030 skal tilknytninger rettes etter regionale mål, opplyst av et romlig planleggingsverktøy dokumentet kaller ALIGN. Regjeringen sier også at den vil støtte utbyggeres rett til selv å bygge tilknytningsinfrastruktur, støtte Ofgems forpliktelsesgebyr for datasentre og køhåndtering for å motvirke spekulativ etterspørsel, publisere et utkast til nasjonalt politikkdokument for datasentre til høring, og fortsette å levere fem KI-vekstsoner i England, Skottland og Wales.

En rekke murhus i rekke langs en boliggate
Strategiske steder må avtale en lokal nytteplan med nærmiljøet. Arkivbilde. Mike Bird · pexels · Pexels License

Tallet bak

Regjeringens eget anslag er at Storbritannia trenger 6 GW datasenterkapasitet for KI innen 2030. Løftet er verktøyet som skal bringe landet dit uten de plankampene og nettkøene som har bremset annen infrastruktur, og uten den lokale motstanden som følger når en stor bygning og et stort strømbehov lander på et sted som ikke har bedt om dem.

Etterlevelsen er frivillig for de fleste operatører. Nett- og plantiltakene er forbeholdt strategiske steder, og det er der den udefinerte kategorien begynner å bety noe: hele tyngden i løftet ligger inne i et begrep dokumentet ennå ikke definerer.

Hva som er verdt å følge

To ting avgjør om dette virker. Det første er definisjonen av et strategisk datasenter, som finansdepartementet sier skal komme. Det andre er utkastet til nasjonalt politikkdokument for datasentre, som avgjør hvordan de største prosjektene behandles i ordningen for nasjonalt viktige infrastrukturprosjekter og nå er på høring. Inntil begge er på plass, stiller løftet krav mens belønningen fortsatt venter.