Alt som bygges og alt som står i kø
Thailand har stanset 166 datasenterprosjekter mens regjeringen skriver ett nasjonalt regelverk for bransjen. Landets datasenterutvalg tok avgjørelsen på sitt første møte 4. september, ledet av visestatsminister Ekniti Nitithanprapas. Frysen omfatter 49 prosjekter som allerede er under bygging og 117 som fortsatt venter på tillatelse fra ulike etater, melder The Nation Thailand.
Operatørene har fått én uke på å levere opplysninger om hva de driver i dag og hva de planlegger å bygge. Regjeringens begrunnelse er nøktern: den har ikke pålitelige tall på noen av delene. Rundt 35 datasentre er allerede i drift i Thailand, elleve av dem under investeringsmyndighetens ordning og 24 godkjent på andre måter, de fleste inne på industriområder.
Fire underutvalg, én måned
Fire underutvalg har én måned på seg til å utarbeide kriteriene som skal styre godkjenningene når de gjenopptas. De dekker økonomisk nytte og jobbskaping, infrastruktur — altså hvor mye vann og strøm et anlegg kan ta ut — tomtevalg og byggekrav, samt miljøkrav med en dytt mot ren energi og teknologioverføring.
To andre endringer ble lagt fram sammen med pausen. Anlegg som tar ut mer enn 2 megawatt skal omklassifiseres som industriell virksomhet, noe som endrer hvilke tillatelser de trenger før spaden settes i jorda. Og utvalget luftet tanken om «ressursavgifter» — gebyrer som skal dekke den offentlige kostnaden ved strømmen og vannet et stort anlegg bruker.
Bangkok er trykkpunktet
Den umiddelbare utløseren er lokal. Bangkoks guvernør Chadchart Sittipunt fortalte utvalget at seks søknader i hovedstadsområdet hver krever mellom 9 og 23 megawatt. Tre anlegg som allerede er i drift i Bangkok skal stikkprøvekontrolleres for støy, varme, sikkerhet og andre virkninger på nabolagene rundt, ifølge The Register.
Det er problemets politiske form. Et datasenter er et stort og permanent uttak av to ressurser en by ikke kan produsere, plassert ved siden av mennesker som ikke ba om det og som stemmer. Den thailandske regjeringen har rammet inn pausen som et spørsmål om hva landet får igjen: den vil at nye anlegg skal gi arbeidsplasser, teknologioverføring og rimelige sky- og AI-tjenester til thailandske bedrifter, i stedet for billig strøm og vann til operatører som betjener etterspørsel andre steder.
En pause er ikke et forbud
Ingenting i avgjørelsen avlyser et prosjekt. Utvalget har stanset klokken for godkjenninger og bygging mens det avgjør hva det skal godkjenne mot, og det har varslet bransjen om at reglene blir nasjonale i stedet for forhandlet anlegg for anlegg. For operatører midt i et byggeprosjekt er det likevel en dyr måned: kapitalen er bundet, entreprenørene står på tomta, og reglene som skal gjelde finnes ennå ikke.
Hva man bør følge med på
Underutvalgenes frist går ut i begynnelsen av oktober. Om dette forblir en måneds pause avhenger av om alle fire kravsettene kommer i tide og om utvalget godtar dem på neste møte. Det andre å følge med på er ressursavgiften — om den overlever til de endelige reglene, og på hvilket nivå. Det ene tallet sier mer om hvor Sørøst-Asias neste gigawatt med AI-kapasitet bygges enn moratoriet gjør.
