Tre risikoer, og KI er én av dem
Det internasjonale valutafondet peker på en markedskorreksjon drevet av kunstig intelligens som én av tre risikoer som kan stramme inn de globale finansielle vilkårene kraftig og utløse markedsuro. De to andre er en kraftig oppgang i statsobligasjonsrentene og cybertrusler. Vurderingen står i kapittel 1 av Global Financial Stability Report for oktober 2026, med tittelen “Beneath the Resilience: Rising Risks, Unresolved Vulnerabilities”, som ble lagt fram under fondets årsmøte.
Fondets trendmarkør for KI-risikoen er “omtrent uendret” siden aprilrapporten, mens både obligasjonsrenter og cybertrusler er merket “verre”. Det som er nytt, er detaljene: kapittelet setter tall på gjelden som har bygget seg opp under KI-utbyggingen, og tallene er nyheten.
950 milliarder inn, 1 400 milliarder lovet
Kapittelet teller fjorten offentliggjorte transaksjoner siden 2023 der hyperskalerere ledet rundt 300 milliarder dollar i egenkapitalinvesteringer i det fondet kaller “finansielt svakere KI-selskaper”, supplert med 650 milliarder dollar i gjeld, i bytte mot 1 400 milliarder dollar i lovede framtidige inntekter gjennom tjenester eller brikkeordrer. Rundt 320 milliarder dollar av denne gjelden bæres av mottakerselskapene selv, inkludert gjeld med garantier fra investorene, betinget finansiering og andre forpliktelser utenfor balansen.
Fondets bekymring gjelder ikke investorenes soliditet. Det skriver at selskapene på investorsiden “stort sett er finansielt solide”. Problemet er konstruksjonen: nød hos en sentral mottaker vil bety at “egenkapital- og gjeldsinvesteringene i selskapene faller i verdi nøyaktig når de framtidige inntektsstrømmene knyttet til dem svekkes”. Rapporten gir feilmodusen et navn — “wrong-way risk” — og påpeker at både finansieringen og inntektsløftene er konsentrert hos en håndfull mottakere.
Tre steder gjelden sitter
Kapittelet identifiserer tre voksende kilder til gjeldsgrad, alle målt mot 2024. Hyperskalerernes andel av den globale utstedelsen av foretaksobligasjoner med investment grade har steget til 10 prosent fra under 1 prosent, mens deres frie kontantstrøm “faller raskt” når selskapene forsøker å finansiere KI-forpliktelsene sine. En fotnote forklarer hvorfor dette rekker ut over sektoren: utstedelser med investment grade utgjorde 40 prosent av all obligasjonsutstedelse, statsobligasjoner inkludert, i eurosonen, Storbritannia og USA på durasjonsvektet basis i første kvartal 2026. KI-lånene konkurrerer dermed direkte med stater om de samme investorene.
For det andre har hedgefondenes bruttoposisjoner i aksjer pluss aksjemarginlån vokst fra 10 prosent til omtrent 15 prosent av BNP i de avanserte økonomiene. For det tredje har andelen enkeltaksjer i belånte børshandlede fond klatret til 28 prosent fra 16 prosent, noe fondet tilskriver småsparere som kjøper belånt eksponering mot KI-aksjer.
Hva en korreksjon vil koste
Fondets parallelle World Economic Outlook modellerer en nedbygging av KI-investeringene som reduserer globalt BNP med opptil 0,4 prosent, investeringene med 1,3 prosent og forbruket med 0,6 prosent innen 2028. Skaden i aksjemarkedene vil bli ujevn: avanserte asiatiske markeder har høyest beta mot en global KI-indeks, mens eurosonen og Storbritannia kommer lavt ut. Kapittelet viser også til Bank of Americas forvalterundersøkelse i august, der respondentene utpekte “KI-boomen” som sin viktigste risiko.
Hva fondet ber om
Politikklinjen er smalere enn diagnosen. Tilsynsmyndigheter bør “begrense den gjeldsgraden investorer bruker for å få eksponering mot KI der den er overdreven, inkludert grenser for derivater, børshandlede produkter og marginlån”, og styrke motstandskraften med sektorvise kapitalkrav, konsentrasjonsgrenser og kapitalbuffere. Ingenting i kapittelet ber noen om å bremse selve utbyggingen.
Neste prøve på vurderingen er rapporten i april 2027, der de samme tre risikoene får en ny trendmarkør — og der kartet over den sirkulære finansieringen enten har flere linjer eller færre.
