Søksmålet
Fire personer som betaler for ChatGPT, Claude, Grok eller Gemini leverte fredag inn et gruppesøksmål til den føderale distriktsdomstolen for Nord-California mot Anthropic, OpenAI, SpaceXAI og Google. De fører saken på vegne av en foreslått nasjonal gruppe betalende abonnenter, melder ABC News.
Påstanden er at de fire selskapene har avtalt seg imellom å bremse tempoet i KI-utviklingen, at dette er en avtale mellom konkurrenter om å begrense produksjonen, og at den reduserer det abonnentene får for penger de allerede betaler.
Det juridiske grepet
Argumentet er bevisst smalt. “Konkurranseretten tillater ikke konkurrenter å bestemme seg imellom at konkurranse er for farlig”, heter det i søksmålet, ifølge Fortune.
Saksøkerne sier de ikke har innvendinger mot at ett enkelt selskap på egen hånd velger å gå mer forsiktig fram. Det de mener loven forbyr, er snarveien å avtale å “erstatte individuelt ansvar med kollektiv tilbakeholdenhet”.
Skillet betyr noe, fordi domstolen da ikke må avgjøre om det er klokt å bremse. Den må bare avgjøre hvem som kan ta den avgjørelsen, og sammen med hvem.
Hva søksmålet bygger på
Grunnlaget er offentlig og ferskt. 12. september publiserte Anthropic-sjef Dario Amodei et essay der han argumenterte for at bransjen må senke tempoet i hvor raskt modellenes evner forbedres. Samme dag sa OpenAIs Sam Altman, SpaceXAIs Elon Musk og Google DeepMinds Demis Hassabis offentlig at de var enige.
Søksmålet viser også til en uttalelse som i juli ble undertegnet av ansatte ved flere laboratorier, og som erkjente et “intenst konkurransepress mot å bremse ensidig” — en formulering saksøkerne leser som bevis for at ingen ville handlet alene.
Selskapene har alt diskutert dette
Den mest ubehagelige detaljen for de saksøkte er at to av dem tok opp konkurranseproblemet før noen saksøkte dem.
Amodeis essay foreslo at staten skulle “utstede et snevert unntak for visse typer sikkerhetssamtaler”, altså en anmodning om tillatelse til å samordne seg. Altman ønsket velkommen et “føderalt rammeverk med ensartede sikkerhetskrav”, men la til: “vi mener ikke at vi må vente på et konkurranserettslig unntak”.
Det er den siste posisjonen en domstol nå kan bli bedt om å prøve. Et unntak ingen har søkt om, er et unntak ingen har.
Det som ennå ikke er kjent
Ingen av de fire selskapene hadde svart på henvendelser da de første artiklene ble publisert. Ingenting er avgjort: dette er en stevning, og gruppen er ikke godkjent av retten.
Det første spørsmålet en dommer møter, er om fire toppsjefer som offentlig er enige om sikkerhet utgjør en avtale i konkurranserettslig forstand, eller om det er påvirkningsarbeid om hva myndighetene bør kreve — tale om politikk snarere enn en avtale om produksjon. Følg med på de saksøktes avvisningsbegjæringer, og på om justisdepartementet eller Federal Trade Commission sier noe.
