Utkastet
Europakommisjonen har åpnet for innspill til et utkast til gjennomføringsforordning som fastsetter hvordan den skal føre håndhevingssaker etter KI-forordningen. Initiativsiden beskriver det som å dekke innsyn i saksmappen, prosessuelle garantier og foreldelsesfrister for sanksjoner, slik artikkel 75c og 75d i forordning (EU) 2024/1689 krever.
Dokumentet er registrert som Ares(2026)9589403 og er på ti sider. Innspillsperioden åpnet 12. oktober og stenger 9. november 2026 ved midnatt, Brussel-tid. Kommisjonen planlegger å vedta forordningen i fjerde kvartal i år. Da denne saken ble skrevet, var seks innspill publisert, blant dem ett fra den spanske helsebransjeorganisasjonen FENIN, som ba om klargjøring av hvordan fortrolig informasjon fra tredjeparter i en verdikjede skal behandles.
Hva artikkel 75c og 75d faktisk gjør
Artiklene er nye. De ble føyd til KI-forordningen gjennom den digitale omnibusen om KI, og den konsoliderte teksten av 27. juli 2026 merker dem som nettopp det.
Artikkel 75c gir KI-kontoret en egen vedtaksmyndighet. Når det finner at en aktør innenfor virkeområdet til artikkel 75(1) ikke etterlever reglene, fatter det et vedtak som slår det fast — men det må først meddele foreløpige funn som forklarer hvilke tiltak det vurderer, og det kan holde en strukturert dialog der aktøren kan tilby forpliktelser.
Sanksjonene hentes fra artikkel 99 nr. 3 til 7, anvendt med nødvendige tilpasninger. Administrative overtredelsesgebyrer etter artikkel 99 nr. 4 dekker brudd på enhver anvendelig bestemmelse i forordningen, også slike som ikke er listet der, samt manglende etterlevelse av vedtak truffet med kontorets egne fullmakter. Å gi uriktige, ufullstendige eller villedende opplysninger som svar på en anmodning sanksjoneres separat.
Løpende tvangsmulkt er det skarpeste verktøyet. KI-kontoret kan ilegge den for å tvinge et selskap til å underkaste seg en gransking eller en inspeksjon, å svare på en opplysningsanmodning, å gjennomføre retting eller å etterleve et vedtak. Den skal være effektiv og forholdsmessig, og kan ikke overstige 5% av gjennomsnittlig daglig inntekt eller global årsomsetning i foregående regnskapsår, per dag.
Den europeiske unions domstol har full prøvingsrett over et gebyr eller en tvangsmulkt, og kan oppheve, redusere eller øke den.
Hvem dette treffer
Artikkel 75(1), slik den er endret, gjør KI-kontoret enekompetent i to tilfeller. Det første er KI-systemer bygget på allmennformålsmodeller der modellen og systemet kommer fra samme leverandør eller samme konsern — med unntak for produkter i vedlegg I, systemene i vedlegg III punkt 2, politimyndigheter, grenseforvaltning og finansinstitusjoner etter artikkel 74(6), og rettspleien. Det andre er ethvert KI-system som utgjør, eller er integrert i, en svært stor nettplattform eller søkemotor utpekt etter forordningen om digitale tjenester.
Kompetansen fester seg ved leverandørene. Den når den som tar systemet i bruk bare når denne også er leverandør eller del av samme foretak.
Artikkel 75d er der gjennomføringsakten bestilles. Den sier at retten til forsvar og til innsyn i saksmappen skal respekteres fullt ut, at innsynet skjer gjennom en forhandlet utlevering som verner forretningshemmeligheter, at KI-kontoret selv kan fastsette vilkårene om partene er uenige, og at mappen ikke omfatter kontorets interne dokumenter eller korrespondansen med nasjonale myndigheter. Den pålegger også kontoret å offentliggjøre vedtakene sine, med partenes navn og sanksjonene.
Hva som er verdt å følge
Høringen stenger 9. november, og vedtak er planlagt før årsskiftet. Spørsmålet utkastet i praksis avgjør, er hvem på selskapets side som får lese bevisene mot det — mekanismen for forhandlet utlevering er den delen juristene vil strides om, for en håndhevingsmappe som bare eksterne advokater får lese, er en annen prosess enn en selskapet selv kan undersøke.
