En milliard dollar, og slutten for taushetsavtalene
Amazon Web Services skal bruke mer enn én milliard dollar de neste fem årene i de amerikanske lokalsamfunnene som huser datasentrene selskapet bygger, og vil ikke lenger be lokale myndigheter de forhandler med om å signere taushetsavtaler. Forpliktelsene ble lagt fram fredag av AWS-sjef Matt Garman, som skrev at “vi bruker ikke lenger taushetsavtaler med de offentlige etatene vi samarbeider med i prosjektene våre”.
Nettopp de avtalene har vært den mest omstridte delen av bransjens omgang med amerikanske kommuner og fylkesstyrer. De lar et selskap forhandle om strøm, vann og skatt med folkevalgte som etterpå har forbud mot å fortelle innbyggerne hva som ble avtalt. Å droppe dem er den ene innrømmelsen i meldingen som endrer hvordan neste strid om en tomt blir ført, og ikke bare hvem som betaler for den.
Hva pengene går til
Programmet heter Built Together, og Amazon sier det er bygget rundt de tre tingene vertssamfunnene pekte ut som viktigst. Det første er utdanning: de som bor i et datasentersamfunn skal kunne ta et sertifikat eller en toårig grad helt uten egne utgifter, innen elektrofag, ventilasjon og kjøling, fiberoptikk, it, helse, skole, nødetater og avansert industri. Amazon anslår at innsatsen vil nå mer enn 300 000 studenter på fem år.
Det andre er regningene. Sammen med ideelle organisasjoner, lokale kraftselskaper og delstatenes energikontorer sier Amazon at de vil finansiere energitiltak i skoler, forsamlingsbygg og private boliger, og at bygningene som får dem skal kunne kutte månedlige energikostnader med 20 til 40 prosent.
Det tredje er penger uten vilkår. Amazon opplyser at millioner av dollar i året per lokalsamfunn skal kanaliseres gjennom lokale ideelle organisasjoner og allmennyttige stiftelser, til det hvert sted selv peker ut: veier, parker, brannutstyr, rimelige boliger, mattrygghet, skoler, beredskap.
Vann, kraft og måleren
Garman gjentok målet om at Amazons datasentre skal være vannpositive i 2030, altså levere mer vann tilbake til lokale systemer enn de bruker, og sa at selskapet i 2025 hadde tilbakelagt 75 prosent av veien dit. Amazon skal én gang i året publisere energibruk, energieffektivitet, vannbruk, vanneffektivitet og hvor stor andel av strømmen som kommer fra karbonfrie kilder, slik at offentligheten kan kontrollere tallene.
Nye anlegg skal bruke nødstrømsaggregater som oppfyller det amerikanske miljødirektoratets Tier 4-krav, det strengeste etaten setter. I spørsmålet som har utløst mest lokalt sinne — om husholdningene til slutt subsidierer nettforsterkningene en hyperskalerer trenger — skrev Garman at Amazon samarbeider med kraftselskaper, tilsynsmyndigheter og nettoperatører “for å sikre at energiprisene vi betaler for datasentrene våre er tilstrekkelige til å dekke både energien og infrastrukturforbedringene”.
Mer enn hundre moratorier
Meldingen er ikke veldedighet, og Amazon framstiller den ikke slik. Garmans tekst peker på at mer enn 100 moratorier mot datasentre vurderes rundt i landet, og beskriver mye av motstanden som et resultat av feilinformasjon. Der ligger den kommersielle logikken: tillatelsene, ikke brikkene eller kapitalen, er nå det tregeste steget når amerikansk KI-kapasitet skal bygges, og et fylke som har sluttet å gi tillatelser kan ikke kjøpes ut av vedtaket.
Det forpliktelsen ikke inneholder, er en sanksjon. Milliarden er et selskapsløfte, ikke et vilkår i noen tillatelse, og de årlige tallene blir Amazons egne. Det som er verdt å følge, er om neste runde forhandlinger med amerikanske fylker faktisk går offentlig nå som taushetsavtalene er borte, og om krafttilsynet i Virginia, Ohio og Mississippi godtar Amazons versjon av hvem som betaler for ledningene.
