Lovforslaget
Lovforslaget om automatisert programvare på nett (tilgang og åpenhet) ble publisert 13. oktober som forslag 025 i sesjonen 2026-27. Det er et privat lovforslag fremmet gjennom loddtrekning av Damian Hinds, konservativ representant for East Hampshire, og det startet i Underhuset.
Den lange tittelen fastsetter to plikter: å «gi bestemmelser om registrering av operatører av nærmere angitt automatisert programvare på nett» og å «gi bestemmelser om plikter for disse operatørene når det gjelder programvarens funksjoner, herunder tilgang til nettmateriale publisert av andre enn operatøren». På vanlig norsk: en robot som leser noen andres nettsted, må si hvem som driver den og hvorfor.
Hinds redegjorde for prinsippet i et debattinnlegg 17. oktober: «du bør måtte fortelle eieren hvem du er og hva du akter å gjøre med det». Han skrev også at nettstedseiere ikke klarer å identifisere det store flertallet av roboter.
Brevet
To dager før det innlegget, 15. oktober, publiserte bransjeorganisasjonen News Media Association et felles brev til statsminister Andy Burnham, med oppfordring til regjeringen om å støtte forslaget eller innføre tilsvarende bestemmelser denne sesjonen. Seksten personer undertegnet, og bredden er poenget.
Fra riksavisene: Anna Bateson fra Guardian Media Group, Danny Groom fra Daily Mail, Dominic Carter fra The Sun, Jon Slade fra Financial Times, Chris Longcroft fra The Times og The Sunday Times, Chris Evans fra The Daily Telegraph, Geoff Maynard fra Daily og Sunday Express, Neil McIntosh fra Daily Record og Steve Graves fra Liverpool Echo. Fra bransjeorganisasjonene: Theo Bamber fra News Media Association, Dan Conway fra Publishers Association og Sajeeda Merali fra Professional Publishers Association. Og utenfor forlagsbransjen: Jen Wong, driftsdirektør i Reddit, Justine Roberts, grunnlegger av Mumsnet, Scott Lovett, president i Fastly, og Vasanth Williams, produkt- og teknologidirektør i Condé Nast.
Den siste gruppen er det som skiller dette fra en aviskampanje. Et innholdsleveringsnett og et forumselskap står på samme brev som Guardian og Sun, fordi problemet de beskriver — søkeroboter som verken identifiserer seg eller oppgir et formål — rammer alle som leverer nettsider.
Argumentet
Brevets resonnement er kort. «Argumentene for åpenhet er klare», heter det. «Det som mangler, er en beslutning om å handle.» Det fremmer også et egeninteressert argument rettet mot KI-bransjen snarere enn mot utgiverne: «Uten en fortsatt tilførsel av nøyaktig informasjon av høy kvalitet vil KI-modeller forringes.» Brevet siterer en ledende forsker hos en KI-utvikler som beskriver praksisen som «det største tyveriet av arbeid i menneskehetens historie».
Verdt å merke seg: kravet er verken et forbud eller en lisensavgift. Det er opplysning: hvem operatøren er, og hva tilgangen skal brukes til. Hinds har formulert det som at avgjørelsen blir liggende hos utgiveren, som kan se hvem som leser, og så blokkere, tillate eller forhandle om en pris.
Hvorfor det trolig ikke blir lov
Hinds sa det selv. Forslaget hans «har små sjanser til å nå lovsamlingen», skrev han, og la til at han håpet å løfte debatten ved å reise spørsmålet.
Mekanikken forklarer pessimismen. Loddtrukne forslag får begrenset fredagstid og faller lett; forslaget var satt opp til andre behandling fredag 16. oktober. Underhusets dagsorden slår også fast at det kreves et vedtak om bevilgning for at forslaget skal kunne behandles i komité, og et slikt vedtak ligger hos regjeringen. En registreringsordning koster penger å drive, så paragrafen som får loven til å virke, er også den som gir regjeringen et veto gjennom å ikke gjøre noe.
Å følge med på
Signalet å følge er ikke forslagets fremdrift, men regjeringens svar på brevet. Hvis statsrådene tar åpenhetsplikten inn i sin egen lovgivning, har Hinds oppnådd det han sa han siktet mot. Hvis de ikke gir bevilgningsvedtaket og tier, blir spørsmålet hva underskriverne gjør videre — og en gruppe som omfatter Fastly, som ligger foran en stor del av nettets trafikk, har alternativer som ikke krever en lov.
