En standardklausul for å kjøpe en språkmodell
USAs General Services Administration har skrevet en standard kontraktsklausul for kjøp av store språkmodeller, og advokatfirmaer som følger teksten opplyser at den trer i kraft 19. oktober. Klausulen, 552.239-7001, heter Basic Safeguarding of Data within Large Language Model Artificial Intelligence Systems og er datert september 2026 i det avvikende regelverket GSA publiserer som én enkelt, løpende oppdatert PDF på Acquisition.gov.
Klientvarsler fra Crowell & Moring og fra innkjøpsrådgiveren Winvale daterer begge utstedelsen til 28. september og ikrafttredelsen til 19. oktober, med adgang for innkjøpere til å bruke den tidligere. Siden det er et regelverksavvik og ikke en ferdig forskrift, er den politikk inntil GSA enten opphever den eller kodifiserer den gjennom en formell prosess med høringsrunde.
Når den gjelder, og når den sletter seg selv
Klausulen føres inn i konkurranser og kontrakter når staten kjøper en språkmodell, en generativ assistent, en chatbot, et agentsystem eller et produktivitetsverktøy med språkmodell der denne funksjonen er en vesentlig egenskap og statens data sendes direkte til modellen eller produseres av den.
Den sletter seg selv i to tilfeller. Det første er når leverandørens bruk av modellen holder seg innenfor egne interne systemer eller støttesystemer, som verken leveres til eller brukes av staten, selv om de tilfeldigvis behandler statens data. Det andre er når språkmodellfunksjonen er underordnet det som kjøpes — teksten viser til et produkt hvis hovedformål ikke er KI, der modellen ikke kreves i konkurransegrunnlaget og ikke brukes til å behandle statens data.
Forpliktelsene føres videre til underleverandører som utfører KI-design, utvikling, idriftsettelse eller drift og overvåking, slik disse oppgavene er definert i vedlegg A til NISTs rammeverk for KI-risikostyring 1.0. Avsnittene om opprinnelse, eierskap, jurisdiksjon og utenlandsk kontroll trenger ikke føres videre til en åpen språkmodellkomponent eller en fullt åpen modell.
Syttito timer, og et spørsmål om utenlandsk rett
To varslingsklokker går på 72 timer. Leverandøren må varsle innkjøperen innen 72 timer etter å ha fått kunnskap om et vesentlig brudd på klausulen — definert som et brudd som har ført til, eller med rimelighet kan ventes å føre til, en betydelig negativ virkning på gjennomføringen eller på statens data — og innen 72 timer etter å ha oppdaget en sikkerhetshendelse som rammer en språkmodell brukt i kontrakten.
Mer uvanlig er innholdet i avsnittet om forhåndsvarsel. Ved siden av de ventede tilfellene må leverandøren varsle om enhver endring, konfigurasjon eller treningsendring gjort i modellen for å etterleve en lov, en forskrift eller en politikk fra en annen stat enn USA, når endringen vesentlig påvirker modellens utdata, treffsikkerhet eller sannferdighet. Med andre ord: en føderal kjøper vil vite når en utenlandsk regel har endret hva modellen sier.
Klausulen styrer også hvordan modeller tas ut av bruk. Før en modell i bruk avvikles eller erstattes, må leverandøren gjøre rimelige anstrengelser for å gi staten parallell tilgang til etterfølgeren i minst 30 dager for en større versjon og 15 dager for en mindre. Når byttet tvinges fram av en tredjeparts egen avvikling, erstattes parallell tilgang av et varsel.
Treffsikkerhet som en innsatsforpliktelse
Et tidligere utkasts formulering om «objektiv KI» er borte. I stedet må leverandøren gjøre rimelige anstrengelser for å utforme, trene og konfigurere modellen slik at den prioriterer treffsikkerhet, vitenskapelig etterprøving og saklighet når den svarer på faktaspørsmål, og erkjenner usikkerhet der pålitelig informasjon er ufullstendig eller motstridende. Samme plikt gjelder bakgrunnsmaterialet leverandøren velger ut og som modellen bruker.
Når det gjelder sanksjoner, beholder staten retten til å stanse bruken av modellen når som helst. Dersom en kontrakt heves på grunn av at leverandøren ikke har rettet opp etter et skriftlig varsel om manglende etterlevelse, svarer leverandøren for rimelige avviklingskostnader — men ikke for ny anskaffelse eller utvikling av et erstatningssystem, og ikke for mer enn 25 prosent av verdien på den berørte avropsordren. Staten må røpe nok av begrunnelsen sin, under fortrolighet, til at leverandøren forstår grunnlaget for avgjørelsen.
På immaterialrettssiden beholder staten full eiendomsrett til egne data og til all skreddersydd utvikling, mens leverandørens bakgrunnsdata og eksisterende produkter holdes utenfor.
Det som er verdt å følge, er den formelle prosessen GSA sier kommer, og novemberoppdateringen av MAS-rammeavtalene, som er veien inn for klausulen hos leverandører som allerede er inne.
