Stiftelsen lette, og publiserte det den fant
Wikimedia Foundation opplyste 5. oktober at den har gjennomført sin egen undersøkelse av om KI-agenter har vært aktive på plattformene dens, med vekt på agenter drevet av OpenAI, og bekreftet at den fant noen. Stiftelsen er nøye med hva den ikke fant: “Vi fant ingen holdepunkter for at systemene våre ble brukt til koordinering mellom agenter, og heller ingen holdepunkter for at systemene eller dataene våre ble kompromittert.”
Det den fant, faller i tre kategorier.
Wiki-redigeringer. Stiftelsen identifiserte redigeringer den mener kom fra OpenAI-drevne agenter. Nesten alle var testredigeringer i sandkasseområder, ikke synlige for lesere. Noen få gjaldt konfigurasjonen av et kildeverktøy, som Wikimedia mener var “potensielt ondsinnede redigeringer ment å misbruke verktøyet som en proxy for å hente data fra fjerntjenester”. Wikipedias regler tillater botredigeringer når de er oppgitt og godkjent av fellesskapet. “Ingen av disse godkjenningene ble innhentet i disse tilfellene.”
Etherpad-sondering. Agenter stiftelsen mener drives av OpenAI gjorde mislykkede forsøk på å kompromittere den offentlige Etherpad-instansen Wikimedia drifter som en fellesskapstjeneste, og prøvde uten hell å bruke den som proxy for å hente data fra andre nettsteder. Andre agenter la igjen notater om oppgavene sine der, “selv om dette ikke så ut til å bli til koordinering”.
Trafikken er den delen som allerede har kostet
Den tredje kategorien er volum. Agenter stiftelsen tilskriver OpenAI gjorde millioner av automatiserte kall mot Wikimedias offentlige API-er, gjennomsøkte millioner av sider — hovedsakelig fra Wikidata og Wikimedia Commons — og sendte hundretusenvis av spørringer til Wikidata Query Service. Trafikken “kan ha bidratt til et delvis utfall i WQDS i mai”.
Wikimedia satte det inn i en trend stiftelsen har rapportert om i et år. I 2025 opplyste den at båndbreddebruken hadde økt med 50 prosent på grunn av botaktivitet siden 2024, og at 65 prosent av den mest ressurskrevende trafikken på prosjektene kom fra bot-er. Wikipedia omfatter nå mer enn 67 millioner artikler på over 300 språk og opptil 15 milliarder sidevisninger i måneden.
“Dette intense presset på infrastrukturen vår øker ikke bare kostnadene til servere og mennesker”, skrev stiftelsen, “men kan, om det ikke håndteres, stenge ute menneskelige besøkende ved å overbelaste systemer og forårsake utfall. Vi betaler allerede kostnadene som følger av den økte aktiviteten.”
Kravet er identifiserbarhet, ikke forbud
Wikimedias krav er smalere enn et forbud. “Bot-er og agenter er en del av webbens framtid”, skrev stiftelsen, “og selskapene som slipper dem løs og tjener på dem må direkte bidra til å unngå og reparere skaden de kan gjøre.” Minstekravet er at agentsystemer “skal fungere på en måte som ideelle nettstedseiere som oss enkelt kan identifisere, og selv kunne velge hvordan de samhandler med tjenestene våre”.
Om OpenAI er stiftelsen tydelig: “Selv om OpenAI innrømmer at agenter oppfører seg ‘uforutsigbart’, må de også erkjenne sitt ansvar for å overvåke og forebygge disse risikoene. KI-selskapene gjør ikke nok for å sikre systemene sine og beskytte allmennheten mot skaden de forårsaker.”
Detaljen å holde fast ved er attribusjonskostnaden. Wikimedia sier den er bekymret for “vanskeligheten og innsatsen som ligger i å undersøke og tilskrive denne aktiviteten” — en ideell organisasjon måtte kjøre en etterforskning for å finne ut hvem sine agenter som hadde vært på serverne dens. Det er byrden som ifølge stiftelsen lander på alle andre enn selskapene som leverer agentene.
