Problemet som pekes ut
Meta og Sierra publiserte 6. oktober Personal Agent Protocol, en åpen standard for hvordan en personlig KI-agent identifiserer seg for et selskap og hva selskapet så lar den gjøre. Genesys, Instinct, Rocket, Shopify, Stripe og Walmart utvikler den sammen med dem.
Beskrivelsen i kunngjøringen er rett på sak om hvordan agenter fungerer i dag. “De fleste personlige agenter bruker nettsteder og apper slik mennesker gjør — laster sider og klikker seg gjennom skjemaer”, skrev Bret Taylor og Clay Bavor, Sierras grunnleggere. Når det ikke går, faller agenten tilbake på støttetelefonen eller nettpraten. “Dette kan ta lang tid, og agenten kan mislykkes med oppgaven.”
De tre gruppene vil ulike ting. Forbrukere vil at jobben skal bli riktig første gang. Merkevarer vil vite når en agent handler for en kunde og selv bestemme hva den får gjøre. De som bygger agenter, vil ha en direkte og ensartet vei inn til selskapene som deltar.
Slik fungerer en økt
Protokollen starter på selskapets nettsted, der agenten finner ut hva som tilbys og hvordan den når det. Deretter åpner den en økt på vegne av brukeren sin, og kan begynne som gjest — nok, ifølge forfatterne, til å sjekke om en vare er på lager eller spørre om returvilkår.
Når en oppgave krever tilgang til kontoen, logger kunden inn på selskapets side eller bruker legitimasjon agenten allerede har, og avgjør om agenten får lese- eller skrivetilgang. Økten bygger på OAuth og følger med mellom kanaler, slik at et spørsmål stilt før innlogging og en ordreendring gjort etterpå teller som ett og samme besøk.
Derfra velger selskapet vei: de vanlige nettsidene, API-ene gjennom standarder som MCP og OpenAPI, eller selskapets egen agent for det som krever samtale, for eksempel et garantikrav.
Hva som ikke er med i første versjon
Spesifikasjonen v0.1 kommer senere denne måneden, fulgt av designverksteder og en referanseimplementasjon. Flere av delene som skulle få agenthandel til å virke på ordentlig, er listet som framtidige utvidelser og ikke som ferdige funksjoner: finere tillatelser for enkelthandlinger, pushvarsler slik at et selskap kan si fra til en agent om at et fly er forsinket eller en ordre er sendt, og betalingsutvidelser som ville la en agent fullføre et kjøp uten å håndtere et kortnummer.
Det siste betyr noe. Stripe er navngitt partner og selskapets betalingssjef siteres i kunngjøringen, men å betale er ikke en del av den første spesifikasjonen.
Hvorfor kjedene ble med
Den kommersielle logikken er enklere enn den tekniske. Meta sa til TechCrunch at “å avvise en personlig agent er å avvise kunden bak den”, og at selskapet heller vil arbeide med bedriftene om de underliggende bekymringene enn å se dem miste kunden.
Tony Bates, styreleder og toppsjef i Genesys, oppsummerte merkevaresiden slik i kunngjøringen: “Merkevarer trenger en pålitelig måte å vite hvem en KI-agent representerer, hva den har lov til å gjøre, hva den vil, og hvordan man arbeider trygt med den.”
Hva som er verdt å følge
En åpen standard blir først en standard når flere enn opphavsmennene tar den i bruk. Navnelisten er det sterkeste ved denne kunngjøringen og spesifikasjonen det svakeste — den finnes ennå ikke. Følg med på om v0.1-teksten kommer denne måneden som lovet, om noen utenfor grunnleggergruppen tar den i bruk, og om en rivaliserende standard fra betalingssiden rekker å definere det samme håndtrykket først.
