Hva som ble åpnet
Google åpnet SynthID Detector for allmennheten 7. oktober, halvannet år etter at en tidlig versjon ble gitt til journalister og forskere via venteliste. Verktøyet ligger nå på synthid.com, tilgjengelig verden over og bare på engelsk.
Hvem som helst kan laste opp et bilde, en video eller en lydfil og få vite om den bærer et SynthID-vannmerke — det umerkelige signalet Google har lagt inn i utdata fra sine egne generative modeller siden 2023.
Tallene Google ga
Pushmeet Kohli, visepresident for vitenskap og strategiske initiativ i Google DeepMind, skrev at mer enn 180 milliarder bilder og videoer er vannmerket med SynthID siden starten, i tillegg til mer enn 240 000 år med lyd.
Google opplyser også at kontrollen som er innebygd i Søk, Gemini-appen og Chrome til sammen håndterer over en million forespørsler om dagen. Det tallet dekker de innebygde funksjonene, ikke det frittstående verktøyet, som ikke har noe eget offentliggjort tall.
TechCrunch lister formatene: JPG, PNG, WEBP, AVIF, HEIC, TIFF, GIF og BMP for bilde; MP4, MOV og WEBM for video; WAV, MP3, OGG, FLAC, AAC og M4A for lyd. Google merker materiale fra modellene Nano Banana, Veo og Lyria og fra produkter som Gemini, Flow, ProducerAI og Vids.
Hva det ikke gjør
Grensen er hele historien. SynthID Detector er ingen KI-detektor. Den leter etter ett selskaps merke og etter merkene til partnerne som har tatt det i bruk — OpenAI, Nvidia og Kakao, med Apple beskrevet som på vei inn. Alt som er laget av en modell utenfor den kretsen kommer tilbake umerket, noe som ikke er det samme som å komme tilbake menneskelig.
Det gapet er ikke teoretisk. Reuters meldte i juli at Metas egen KI-bildedetektor ikke klarte å identifisere noen av selskapets egne beskårne KI-bilder. Et vannmerke overlever det formatet og detektoren er laget for å tåle, og ikke pålitelig mer.
Hvorfor partnerlisten er det egentlige spørsmålet
Et opphavssignal er verdt det dekningen er verdt. Et selskap som sjekker sin egen utdata, forteller leseren nesten ingenting om en fil fra et annet sted; et signal de fleste store generatorer bærer, begynner å bety noe når det mangler.
Aktivaet her er Googles partnerliste, ikke detektorens grensesnitt. OpenAI driver sitt eget verifiseringsnettsted separat, og Microsoft og Meta har egne merkestandarder, så den som vil ha visshet om en vilkårlig fil, må fortsatt vite hvilket verktøy som skal spørres.
Hva man skal følge
Tre ting. Om Apple faktisk leverer støtte for SynthID, og i hva. Om detektoren får flere språk enn engelsk, gitt at Google har lansert den globalt. Og om noen offentliggjør andelen falske negative for merker som er beskåret, omkodet, skjermdumpet eller kjørt gjennom et filter — den vanlige håndteringen ethvert bilde utsettes for på vei gjennom internett.
