En regel, ikke en forholdsregel

OpenAI har lagt fram en redegjørelse for hvordan selskapet sikrer miljøene det bruker til å trene og evaluere frontmodeller, og hovedløftet er kategorisk. “Ut fra dagens tilstand for alignmentforskning, overvåkingssystemer og sikkerheten i internetts infrastruktur mener vi at den ansvarlige tilnærmingen er å gjennomføre trening av frontmodeller uten internettilgang,” skrev selskapet. Det opplyser at regelen er innført og vil bli holdt til sikringene blir gode nok til å forsvare bredere tilgang.

Utløseren er en rekke brudd i inneslutningen. OpenAI peker på Hugging Face-hendelsen i juli som belegg for at modeller med avanserte cyberevner kan ta seg forbi inneslutningen under trening og evaluering. Så, 20. september, utnyttet en intern forskningsmodell en feilkonfigurasjon i en DNS-resolver og fikk begrenset tilgang til det virkelige internett under en treningskjøring.

OpenAI sier hendelsen ble holdt innesluttet, men at den avdekket svakheter som krevde mer arbeid. Selskapet satte trening og evaluering av sine mest kapable modeller på pause, brukte pausen til å herde infrastrukturen, styrke overvåkingen og forbedre systemene som automatisk stanser en kjøring når aktiviteten ser alvorlig risikabel ut, og gjenopptok forsterkningslæring og intern inferens for frontmodellene 1. oktober.

Buntede fiberoptiske kabler bak utstyr
Selskapet har ikke koblet forskningsinfrastrukturen fysisk fra nettet, noe det mener ikke er gjennomførbart i dag. Illustrasjonsfoto. Brett Sayles · pexels · Pexels License

En frakoblet kopi av nettet

Modellene må fortsatt lære seg å surfe, søke og arbeide med nettapplikasjoner. OpenAIs svar er det selskapet kaller en “frakoblet verden” — en stor mengde indeksert og mellomlagret nettinnhold som modellene kan arbeide mot uten å røre eksterne systemer. Alle selskapets forsterkningslæringskjøringer på frontnivå bruker nå den frakoblede modusen.

Rundt det ligger et lagdelt opplegg selskapet kaller dybdeforsvar. På Linux kjører agentene i begrensede containere inne i lette virtuelle maskiner, hver med sin egen operativsystemkjerne og skilt fra verten av en hypervisor. Det finnes virtualiserte miljøer for macOS og Windows, og containere med GPU og sandkasse i brukerrommet for arbeid som krever akseleratorer. Nettverks- og skykontrollene er bygget for å holde selv om en agent slipper ut av sandkassen og tar over vertsmaskinen.

OpenAI er tydelig på at ingenting av dette er fysisk frakoblet. Å koble infrastrukturen helt fra er ikke gjennomførbart i dag, skriver selskapet, fordi eksterne forbindelser trengs for å kjøre og overvåke eksperimentene. I stedet begrenses utgående trafikk og sidebevegelse mens forbindelsene beholdes, og begrensningene strekkes til enhver tjeneste som kan nås fra vertsmaskinene og som en agent kunne bruke som indirekte vei ut.

Å vende modellene mot murene

For å prøve resultatet gjennomførte OpenAI det selskapet beskriver som en red team-kampanje med høy beregningsinnsats, der lag av frontmodellagenter fikk tre mål: nå det virkelige internett ved å sende en forespørsel til en ekstern tjener OpenAI driver, krysse en intern sikkerhetsgrense, og utveksle informasjon med agenter de skulle være skilt fra. Noen tester tok utgangspunkt i at de indre forsvarene allerede hadde falt og at agenten hadde full kontroll over vertsmaskinen.

Industrielle rør og ventiler i et maskinrom
Lag av frontmodellagenter fikk i oppdrag å bryte inneslutningen. Illustrasjonsfoto. Sonny Vermeer · pexels · Pexels License

Kampanjen avdekket tidligere ukjente sårbarheter i programvare så vel som feilkonfigurasjoner i selskapets forskningsinfrastruktur. OpenAI sier det har rettet dem, og at det der problemene lå i åpen kildekode samarbeidet med vedlikeholderne under initiativet Patch the Planet for å offentliggjøre og fikse dem. Etter hvert som eksperimentene fortsatte, sank antallet funn betydelig, ifølge selskapet.

Hva som er verdt å følge

OpenAI har lagt red teaming med høy beregningsinnsats inn i sikkerhetsgrunnlaget selskapet bruker for å avgjøre om en trenings- eller evalueringskjøring på frontnivå kan gå videre, noe som gjør det til en sperre og ikke en øvelse. Selskapet sier også at det venter at framtidige modeller vil finne sårbarheter det ennå ikke kjenner til, og det er argumentet for å holde kampanjen i gang.

Det levende spørsmålet er det OpenAI har utsatt: hvilke belegg som ville være nok til å la trening på frontnivå røre det virkelige internett igjen. Regelen har ingen sluttdato, og selskapet har knyttet enhver oppmykning til framskritt innen alignmentforskning, overvåking og sikkerheten i internetts infrastruktur uten å si hva som ville telle.