En liste på 185, og alt utenfor den
Anthropics policy for støttede regioner trådte i kraft 12. november. Den navngir 185 land og regioner der selskapet tilbyr produktene sine, og slår fast at «ethvert land eller region som ikke er oppført, er ikke støttet».
Policyen dekker hele produktlinjen — appene Claude.ai, Claude Code og Cowork, API-et og utviklerplattformen, og Claude-modeller som tilbys gjennom skyplattformer og autoriserte forhandlere. Territorier og biland til et oppført land er også støttet, med Puerto Rico som oppgitt eksempel.
Fastlands-Kina, Hongkong og Macao står ikke på listen. Det gjør heller ikke Russland, Belarus, Iran, Nord-Korea, Cuba, Syria, Afghanistan, Myanmar, Venezuela eller Jemen. Taiwan er oppført. Ukraina er oppført, med unntak for regionene Krim, Donetsk, Kherson, Luhansk og Zaporizjzja.

Delen som rekker forbi grensene
Geografien er den enkle halvdelen. Den vanskelige er den tredelte definisjonen av hva som regnes som ikke-støttet bruk, som følger selskapsstrukturen og ikke bare stedet.
Den første delen er konvensjonell: personer som fysisk befinner seg i en region uten støtte, kan ikke bruke produktene, og det gjelder også personell hos enheter som ellers er støttet. En ansatt i et støttet selskap kan ikke bruke Claude mens vedkommende sitter i et land uten støtte.
Den andre strekker seg til registreringen. Enheter som er registrert eller har hovedkontor i en region uten støtte, er utenfor, og det er også deres brukere og personell, «uavhengig av om slike individer fysisk befinner seg i en støttet region».
Den tredje har størst rekkevidde. Enheter som er «majoritetseid eller kontrollert, direkte eller indirekte, av personer eller enheter i ikke-støttede regioner», er også uten støtte, igjen inkludert deres brukere og personell uansett hvor de sitter. Et datterselskap registrert i et støttet land, bemannet av folk i støttede land, faller utenfor policyen dersom kontrollen går tilbake til en region som ikke står på listen.

Håndhevet gjennom brukerpolicyen
Regionpolicyen står ikke alene. Anthropics brukerpolicy, med samme ikrafttredelse 12. november, lister blant sine universelle forbud å skaffe, legge til rette for eller gi andre — inkludert sluttbrukere — tilgang til produktene «i strid med vår policy for støttede regioner».
Det plasserer et regionbrudd i samme kategori som policyens øvrige universelle standarder og fører det inn i håndhevingsmekanismen som beskrives der: Anthropic sier at Safeguards-teamet gjennomfører deteksjon og overvåking, og at selskapet ved mistanke om brudd kan advare en bruker eller strupe, begrense, suspendere eller avslutte tilgangen.
Hvorfor kontrollklausulen betyr noe
Formuleringen om indirekte kontroll er det som gjør dette til mer enn en geoblokkering. En geoblokkering omgås med et virtuelt privat nettverk; en test av selskapskontroll omgås bare ved å endre hvem som eier selskapet. For konsern med grensekryssende eierstrukturer flyttes plikten i praksis fra å vite hvor de ansatte er til å vite hvem som kontrollerer enheten som ansetter dem, og kunne vise det.
Det lander også på et bestemt tidspunkt for Anthropic. Selskapet prissatte sin foreslåtte børsnotering til 70 til 78 dollar per aksje 10. november, to dager før disse policyene trådte i kraft. Et selskap som forbereder notering, har grunn til å skrive ned tilgangsbegrensningene sine presist.
Det som skal følges, er håndhevingen, ikke teksten. Policyen sier hvem som er utelukket; den beskriver ikke hvordan eierskap og kontroll skal verifiseres, eller hva en kunde må legge fram for å vise at ingen ikke-støttet region finnes et sted i eierkjeden.