Det som er verdt å stjele, er resonneringen
Anthropic har publisert en redegjørelse for hvordan selskapet forsvarer Claude mot destillasjon — praksisen med å kopiere én modells evner inn i en annen ved å høste utdataene i stor skala, som regel gjennom nettverk av falske kontoer. Selskapet sier tidlige tegn tyder på at metodene har kuttet dataene destillatørene får ut med rundt 90 til 99 prosent.
Det destillatørene er ute etter, ifølge innlegget, er ikke Claudes svar, men arbeidet bak: utskriftene av resonneringen modellen skriver før den svarer. Anthropic setter et tall på hvorfor. En modell trent på fullstendige resonneringsutskrifter fra Claude Opus 4.8 fikk 80,4 prosent på SWE-bench Verified; trent på sammendratte utskrifter fikk den samme modellen 71,8 prosent.
Tre forsvar
Det første er arkitektonisk. “Bevart tenkning”, som kom med Claude Fable 5.1 og Claude Opus 5.5, hindrer API-kontoer opprettet fra og med 31. august 2026 i å redigere Claudes tidligere kontekst — trikset som lot angripere få modellen til å gjengi sin egen tidligere resonnering ordrett. På Claude Sonnet 5.5 er resonneringsutskrifter bare synlige for organisasjonen hvis forespørsel skapte dem.
Det andre er en totrinnsklassifiserer, utledet av Anthropics arbeid med konstitusjonelle klassifiserere og i drift på Claude Sonnet 5.5, Claude Opus 5 og 5.5, og Claude Fable 5 og 5.1. Anthropic sier den er testet av røde lag internt og eksternt, at robustheten omtrent tilsvarer selskapets sikringstiltak mot biovåpen, og at andelen falske positive ligger under 0,1 prosent. Omgåelser funnet siden — å oversette tidligere resonnering til et annet språk, eller skrive den ut inni tagger — er tettet.
Det tredje er økonomisk. Kontoer som gjentatte ganger forsøker uthenting møter strengere grenser og utestenging, og siden 24. september tar Anthropic betalt for forespørsler som sikringstiltakene blokkerer før Claude svarer.
Hva tallene sier
Resonneringstokens som destillatører henter ut på Anthropics plattform er nå “konsekvent 10 til 100 ganger færre” enn før, sier selskapet, og enkelte dager for få til å måles. Titusener av kontoer knyttet til destillasjon er stengt, ofte innen to timer etter at en kampanje startet. Anthropic sier det har avvist betydelige inntekter og billioner av tokens med betalende trafikk fra destillatører.
Omfanget selskapet beskriver er stort. Proxynettverk brukte hundretusener av falske kontoer, og ett av dem kjørte over 20 000 samtidig. Ett laboratorium testet ifølge Anthropic 12 000 forespørsler, hver med et nytt triks.
Hvem det navngir
To selskaper nevnes. Anthropic sier Zhipu destillerte cyberevner fra ledende amerikanske modeller mens selskapet utviklet GLM-5.3, og at det etter at forsøkene mot Claude Fable 5 ble svekket av Anthropics cybersikring gikk over til en eldre Claude-modell og til et annet laboratoriums modell. Anthropic påpeker at det amerikanske Center for Advancing Innovation and Standards for Super Intelligence vurderte GLM-5.3 som den mest cyberkapable modellen med åpne vekter som er sluppet til nå, og sier at egen forskning fant GLM-5.3s sikringstiltak lette å omgå.
Det andre er Moonshot, som ifølge Anthropic i hemmelighet videresendte forespørsler til sine Kimi-modeller til Claude. I én av disse videresendte forespørslene ba en bruker som Anthropic tror er knyttet til Kinas folkets frigjøringshær Claude om å analysere overvåkingsopptak av en bestemt person.
Hva Anthropic innrømmer
Selskapet venter en “katt-og-mus-lek” og sier det ikke vet hvor lenge gevinstene holder, og legger til at det ennå ikke har sett et svært avansert og vedvarende forsøk på å komme rundt forsvarene. Det koster også legitime brukere noe: bevart tenkning tvinger enkelte utviklere til å oppdatere integrasjonene sine, og klassifisereren blokkerer av og til ufarlige forespørsler som likevel nå faktureres.
Argumentet Anthropic avslutter med handler om bransjen snarere enn selskapet selv. Destillatører sprer trafikken sin over API-er, tredjeparts skytjenester og andre inferensleverandører, og insentivene motvirker forsvar, fordi forsvar er dyrt og ulovlige destillatører likevel betaler regningene sine. Å publisere metoden skal ifølge selskapet vise at et brukbart alternativ finnes.
